Kraniosakralterapi

Kraniosakral terapi er en terapeutisk metode som vekker interesse hos enkelte osteopater og fysioterapeuter. Målet er å lindre symptomer som hodepine, nakkesmerter, fibromyalgi og psykiske lidelser.

Denne metoden ble popularisert av den amerikanske osteopatiske legen John Upledger, som antok eksistensen av en syklus med produksjon og resorpsjon av cerebrospinalvæske og dens innvirkning på funksjonen til kroppsvev.

I denne artikkelen vil vi forklare hva kraniosakral terapi er, hvordan en terapisesjon ser ut, og hvilke problemer den kan være til hjelp for.

Kraniosakralterapi: Hva er det?

Kraniosakral terapi, også kjent som CranioSacral terapi, er en form for kroppsarbeid som utføres ved å bruke mildt trykk på spesifikke beinstrukturer i hodeskallen, brystet, mellomgulvet og korsbenet.

Denne typen terapi tar sikte på å frigjøre spenninger som ligger i dvale dypt i kroppen, og som forårsaker en følelse av generell «spenning og tyngde», som vanligvis har psykosomatisk opprinnelse. Dette refererer til mentale eller emosjonelle spenninger som manifesterer seg gjennom symptomer nært knyttet til kroppen.

Det kraniosakrale systemet er ansvarlig for riktig utvikling og funksjon av sentralnervesystemet. Det består av strukturer som omgir og beskytter hjernen og ryggmargen, inkludert hodeskallebein, hjernehinner og ryggmarg, samt cerebrospinalvæske.

Vi jobber med disse strukturene ved bruk av denne metoden. Gjennom mild berøring påvirker vi funksjonen til det kraniosakrale systemet og følgelig funksjonen til nervesystemet og alle andre systemer som er ansvarlige for kroppens funksjon.

Denne terapien bidrar til å påvirke ulike plager og vanskeligheter, støtter behandlingsprosesser og roer ned symptomer, samtidig som den støtter og styrker selvhelbredende mekanismer. Metoden forutsetter at pasientens kropp vet best hvilke stimuli den trenger, og terapeuten følger denne innstillingen. Alle svarene er i oss; vi må bare oppdage dem.

Terapisesjonen begynner vanligvis med at pasienten ligger på ryggen, og personen forblir fullt påkledd under hele økten. Terapien innebærer diagnose og deretter skånsom påvirkning gjennom berøring. Dette er en ikke-invasiv og fredelig praksis.

I mange teknikker er terapeutens arbeid med hendene forbundet med å motta sansninger fra pasientens skjelettsystem, men intensjonen og oppmerksomheten er hovedsakelig rettet mot bløtvev og væskestrøm.

I henhold til mekanikkens prinsipper bestemmer riktig bevegelse, spesielt flyten av kroppsvæsker, helsen. Ved å optimalisere væskeutvekslingen forbedrer terapeuten fysiologiske prosesser og setter i gang selvhelbredende prosesser.

Terapeuten hjelper pasientens kropp med å oppnå denne effekten ved å redusere begrensninger i mobiliteten til bindevevet og forbedre dets elastisitet, forlengbarhet, hydrering og elastisitet. Disse begrensningene kan være et resultat av mekaniske eller emosjonelle traumer, vevsdysfunksjon, betennelse (på grunn av toksiner eller reparasjonsprosesser) eller patologi. En organisme der væskestrømmen forstyrres, blir mer utsatt for utvikling av patologi.

En terapeutisk økt er dypt forankret i kunnskap om anatomi, fysiologi og biomekanikk, men den er også på mange måter en kreativ prosess. Den endelige effekten avhenger av både pasientens og terapeutens tilnærming til økten.

Når man velger denne formen for terapi, er det verdt å huske at pasienten tar avgjørelsen, setter målet for terapien, og suksessen til hele gjenopprettingsprosessen avhenger i stor grad av det. Terapeuten fungerer som en veileder som støtter pasientens selvhelbredende egenskaper og støtter pasientens «indre lege» ved hjelp av palpasjon og verbale ferdigheter.

Kraniosakral terapi kan brukes som tilleggsbehandling i psykoterapiprosessen. Den hjelper til med å frigjøre følelser og traumer som er lagret i kroppen. Takket være denne ikke-verbale søken etter svar i kroppen, åpner det seg helt nye lag av selvkunnskap, som kan diskuteres under «standard» psykoterapi.

I tillegg kan kraniosakral terapi være nyttig ved mange psykosomatiske og nevrologiske problemer, inkludert:

• Økning av generell vitalitet, som direkte oversettes til livskvalitet.
• Reduksjon av mental «tåke».
• Hjelp ved tilstander som Parkinsons sykdom og Alzheimers sykdom.
• Lindring av smerte av ukjent opprinnelse.
• Bedring ved smertefulle perioder og endometriose.
• Hjelp ved tarmproblemer, inkludert psykosomatiske, irritabel tarmsyndrom.
• Reduksjon av smerte i nakke, skuldre, korsrygg og hode, ofte relatert til spenninger.
• Forbedring av dysfunksjoner.